– En helt fantastisk leder, ryddig, mild! Ordene tilhører Inger Birkeland Slågedal, som har samarbeidet tett med Iren Sommerset i Birkenes Ungdomslag i en årrekke.
– Ho er ei handlingens dame, alt ho tar på seg får ho gjort. Ho er en veldig god fikser, god til å få med folk i alle aldre. Så må du få med at på Birkebilla fikk ho rollen som inspisient, eller en koordinator om du vil, for ho hadde full kontroll på alt og alle, avslutter Inger.
Møttes på folkehøyskole
Iren vokste opp i Oslo, men det var først på folkehøyskole at interessen for folkedans og folkemusikk ble unnfanget. Det ledet henne videre til ungdomslaget, Sørlandslaget i Oslo, hvor hun også traff mannen Rune for første gang. Siden Rune var austegd, var det naturlig å vende nesa sørover. Etter et mellomstopp i Kristiansand gikk ferden videre til huskjøp på Grødum i 1987, på «rette» siden av den gangens fylkesgrense. Der har de bodd siden, sammen med tre barn. Selv om barna nå er voksne og har forlatt redet, har ikke Iren sluttet å engasjere seg.
På slutten av 90-tallet ble Iren leder for Birkenes Ungdomslag, en organisasjon som ligger under Noregs Ungdomslag. En stor landsomfattende organisasjon som jobber for levende lokalkultur, gjerne gjennom mangfold av folkedans, teater og barne- og ungdomsarbeid.
PÅ SCENEN: Iren finner du også scenen, her sammen med barneleikarringen som var fast innslag på 17. mai.
Birkenes Ungdomslag i 100!
– I år er Birkenes Ungdomslag 100 år. Gratulerer!
– Ja, det er stas! På selveste 17. mai i 1923 ble Birkenes Ungdomslag stiftet, så på nasjonaldagen i år er vi 100 år!
– Da vi bosatte oss på Grødum var vi engasjert i ungdomslaget i Kristiansand, men ettersom vi hørte til Birkenes og fant ut at det var litt liv i laget på Birkeland, så valgte vi å engasjere oss her i stedet. Lokallaget her hadde nok hatt sin gullalder, det var litt lite aktivitet da vi oppdaget det, men etter hvert tok det seg opp igjen.
– I starten holdt vi noen dansekurs, som for eksempel swingkurs hvert år, men også toraderkurs og barneleikarring, med mer. Etter hvert ble teateraktivitet veldig aktuelt.
– Vi har faktisk også hatt hiphop-kurs, forteller Iren engasjert.
Ungdomslaget har ganske få faste medlemmer, og det meste var basert på prosjektbaserte teateroppsetninger, men som til gjengjeld involverte veldig mange mennesker. De siste 20 årene er det Spelemannslaget Strøge’, som ble stiftet på ungdomslagets 80-årsjubileum, som står for brorparten av de faste medlemmene.
Fra Birkebilla til Fame
Birkebilla ble til i 1997 og er et amatørteater for lokale barn og unge.
– I omtrent 20 år holdt vi på med dette. Fantastisk gøy!
Høydepunktet var da de satt opp Torbjørn Egners «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» i 2011. Det markerte samtidig åpningen av Blackboxen på Valstrand Skole.
– Det var noe av det største og beste vi gjorde, føler jeg, og så hadde vi med oss så utrolig mange flinke folk og flotte kulisser.
Nå ligger Birkebilla riktignok litt i dvale, men du skal aldri si aldri, plutselig en dag er det liv i de igjen.
Den hittil største oppsetningen var Fame i 2003.
– Der Birkebilla hovedsakelig var for barn og unge, var Fame for ungdommen. Det var ungdommen selv som ønsket sitt eget teater. Det var et stort prosjekt, med audition og det hele. Det ble en oppsetning som gikk en hel uke, med utrolig mange mennesker i sving.
«BRÅDE-GJENGEN»: Her er Iren sammen med et knippe ildsjeler som er sentrale i elvespelet som settes opp i august. Fra venstre: Wenche Flaa Eieland, Øystein Svaland, Inger B. Slågedal, Iren Sommerset, Rune Risdal, Anne Svendsen, Kristian Flaa og Vigdis Svaland.
Elvespelet «Bråde»
På ettersommeren settes det opp en ny stor forestilling. Alle kreftene i ungdomslaget er rettet inn mot Elvespelet Bråde, et fantastisk lokalt prosjekt med mange lokale aktører.
– Ja! Lørdag 19. august er det premiere! Det er lørdagskvelden på Birkelandsdagene, og da håper vi det er mange folk på Birkeland som vil ta turen til oss på forestilling, forteller Iren forventningsfullt.
Uten å avsløre for mye, så er handlingen lagt til ungdomslagets stiftelse på nasjonaldagen i 1923. Amfiet som skal monteres ved Camp Flaksvann, skal fylles en hel uke, inkludert en skoleforestilling, kun avbrutt med én eneste hviledag.
– Vi har gjort store ting før, men det er første gangen vi setter opp noe utendørs.
– Jeg har faktisk sagt at jeg aldri skulle engasjere meg i noe som skulle arrangeres utendørs, men når andre ildsjeler tør, så tenker jeg «jaja, da får jeg være med jeg óg».
At det blir en stor oppsetning skjønner vi når Iren begynner å fortelle om alt som skal på plass.
– Vi trenger skuespillere, kostymer, og så skal det monteres et amfi og det skal bygges kulisser i stor skala. Vi skal både ha bro over en vik og ut til en øy og vi skal ha huskulisser i nesten full størrelse.
– Skuespillere er nesten klart, men vi trenger fortsatt mange dugnadsfolk.
Hvis du som leser dette har lyst og anledning til å bidra med noe dugnadsarbeid, setter Iren og de andre i arrangørstaben stor pris på en telefon.
Håper på oppsving i ungdomslaget
Forhåpentligvis vil elvespelet ha en positiv effekt for utviklingen av ungdomslaget også. Det er et håp om at det kan føre til en ny oppsving i tiden fremover og at det kan være med å øke interessen for både bygdekultur, folkedans og folkemusikk blant ungdommer.
– Vi merker også at det er en del som «higer» etter teateraktivitet her, så det er et ønske om at det kan igjen bli et godt tilbud på det feltet.
– Du får selv veldig mye skryt for jobben du legger ned, Iren, men er det andre du ønsker å trekke fram?
– Et sånt prosjekt hadde ikke blitt til uten Anne Svendsen og Wenche Flaa Eieland. Jeg sitter i en arbeidsgruppe sammen med de to. Uten at de kom med ideen for noen år siden, hadde ikke dette blitt noe av. Kristian Flaa må også nevnes, som stiller med sine maskiner, skruing og lagring og mye mer. Så vil jeg også trekke fram alle frivillige som stiller opp.
– Hva er det som driver deg til å holde på med dette, Iren?
– Jeg liker å ha en finger med i det som skjer. Det er ikke så mye fritid til overs, men jeg holder jo på med det som interesserer meg, teater, sang og musikk, så da er det bare gøy. Jeg synger også i Bygdekoret, så det gir meg jo noe personlig også.
– Helt til slutt; hvis du hadde uendelig med penger, hva ville du gjort?
– Da hadde jeg laget en familiedag, et arrangement på Birkeland, fylt med folkedans og folkemusikk. Med masse mennesker tilstede!