KJENT POSITUR: Som frivilligkoordinator og daglig leder av aktivitetssenteret må en tørre å prate til en forsamling. Og Anne-Karin har ikke mikrofonskrekk.
– Det kan godt hende. Da jeg var liten hadde jeg ingen å være sammen med, så jeg hadde fantasivenner i skogen. Så da jeg begynte på skole måtte jeg lære å leke med andre unger. Jeg var vant til å hjelpe til på gården, ta i et tak. Kanskje dét er årsaken, undrer Anne-Karin Haugstulen Tveide over kaffekoppen hos Birkenes frivilligsentral midt på Strøget. Herfra styrer den blide gudbrandsdølen den frivillige innsatsen sammen med Gøran Frigstad. Det har hun gjort siden 2019, da frivilligsentralen ble vekket til live igjen i Birkenes etter noen år i dvale.
– Det var spennende, jeg måtte jo forme hele tilbudet sjøl, beretter Anne-Karin, som heiv seg i bilen og kjørte rundt til lag og foreninger for å høre hva de tenkte og for å knytte til seg frivillige. Det ga resultater. I løpet av kort hadde den driftige frivilligkoordinatoren en hel liten hær av frivillige å sette inn i gode tiltak.
FRIVILLIGKOORDINATOREN: Anne-Karin ønsker velkommen til julegrøtkonsert for de frivillige ved frivilligsentralen. Denne kvelden var det selveste Tore Halvorsen, kjent fra Ole Ivars, som sto for underholdningen.
Mange ulike oppgaver
– Vi har en del besøksvenner og besøksverter i omsorgsboligene, og vi har noen som har ansvaret for onsdagstreffet for eldre, en flott arbeidsgruppe som leder treffene og skaffer underholdning, og så har vi med lag og foreninger som steiker vafler, vasker opp og sånn, forteller Anne-Karin.
I tillegg er det mulig å ringe inn og få hjelp med både det ene og det andre. Og dét er det en del som gjør.
– Det virker som om frivilligsentralen er blitt kjent blant birkenesingene, folk tar kontakt. De vet det er en plass å gå, sier frivilligkoordinatoren. Forleden dag ringte en dame som ville gi en matkasse til noen som kunne trenge det. Det fikk hun hjelp til av Anne-Karin, som brukte lokalkunnskapen sin.
– For å koble folk sammen er det en fordel å være litt kjent i bygda. Jeg har 25 års fartstid her nå, men har en lang vei å gå, innrømmer ildsjelen.
– Men jeg har en tanke om hvem som kan settes til ulike oppdrag, og dét er viktig, legger hun til.
AKTIVITETSSENTERLEDEREN: – Det er viktig å sørge for god stemning, humør og latter, samtidig som en også skal ha tid og rom for å lytte, sier Anne-Karin, her i prat med to gjester til fredagskaffen forleden.
Aktivitetstilbud og sosial møteplass
Når hun ikke organiserer den frivillige innsatsen er Anne-Karin å treffe på aktivitetssenteret i 1. etasje på kommunehuset, et aktivitetstilbud og en sosial møteplass for eldre, både de som bor på sykehjemmet og i omsorgsboligene, men også de som bor ute i bygda. Her er det tilbud fire dager i uka.
– Vi har bingo på tirsdagene, og fredag er det litt underholdning. Ellers spiller vi litt spill, har snekkerverksted og håndarbeid, drar på turer og gjør litt forskjellig, opplyser den daglige lederen. Hvor mange som deltar på de ulike aktivitetene varierer, men på det meste kan det være 25 deltakere.
– Men det er plass til flere, vi har jo bygd ut, påpeker Anne-Karin.
ALLSIDIG: Jobben som leder av aktivitetssenteret er variert, og Anne-Karin trår til der det trengs. Her borer hun hull i emner til krakker som produseres av en gjeng seniorer.
Aktivitør med fagbrev
Anne-Karin er utdanna aktivitør med fagbrev, og har jobba i eldreomsorgen siden 1987, først i Oslo, deretter i Kristiansand.
– Jeg fant meg en sørlending, gifta meg og flytta til Søgne, smiler hun.
Ektemannen Tor viste seg å være vaskeekte tveidegutt, så i 1999 gikk ferden hjem til Tveide. Det tok ikke lange tida før Anne-Karin fikk seg jobb i kommunen, først i boveiledertjenesten, supplert av strøjobber på aktivitetssenteret, så ved Bestestua (tilbud til de som begynner å glemme litt), da dette tilbudet åpna i 2006. Der ble Anne-Karin til jobben som daglig leder ved aktivitetssenteret ble ledig i 2009. Siden har det vært eldre og frivillighet for alle penga.
– Jeg synes det er veldig trivelig. Det er viktig å se ressursene som fins i folk, viktig å bruke de ressursene som er der. Å se gleden når vi har sang og dans, se åssen folk kan blomstre, det gir meg masse, forteller Anne-Karin. Hun har også et bankende hjerte for demensomsorg.
– Jeg var med og starta et dagtilbud i Oslo i sin tid, og jobba der det siste halvannet året i Oslo. Det var veldig givende, derfor ivret jeg etter å starte opp det da jeg kom hit til Birkenes, presiserer hun.
GIR AV SEG SJØL: Anne-Karin er kjent for å gi av seg sjøl, og er ikke vond å be når noen ønsker seg en svingom på dansegulvet. Her i aksjon under fjorårets sommerfest på kommunekantineterrassen.
Strekker seg langt
I forslaget til ukas gode historie beskriver tipseren Anne-Karin som «en veldig varm og inkluderende person som utretter mye godt for veldig mange innbyggere i Birkenes» og at «hun har stor omsorg for de hun er i kontakt med, og yter og bidrar godt utover det man kan forvente». Tipseren kan også røpe at Anne-Karin ikke går av veien for å invitere brukere av aktivitetssenteret til sommerfest i sin egen hage. «Hun løfter dagen for veldig mange mennesker på sin vei. Anne er gull verdt!», skriver tipseren.
– Det er det flere av de ansatte som har gjort, så det er ikke så spesielt, repliserer Anne-Karin, men legger til at hun synes det er hyggelig å invitere folk hjem i hagen og servere dem noe godt.
– Jeg ser at det betyr noe for dem. Det handler om å få henta ut det som bor i folk, dét er meningsfylt. Når jeg fortsatt engasjerer meg og ivrer for det jeg driver med, så må det handle om dét, tenker jeg, hente ut det som bor i folk og gi andre en god opplevelse.
Mange baller i lufta
Med ansvar for både aktivitetssenteret og frivilligsentralen legger ikke Anne-Karin skjul på at jobben kan bli i overkant variert.
– Det kan bli litt vel mange baller i lufta innimellom, men det blir aldri ensformig og kjedelig, for det er så mange forskjellige folk. Så må jeg si det er utrulig mange dyktige og hyggelige folk å samarbeide med i denne kommunen, alt fra kjøkkenet til flyktningstjeneste, sykehjem og vaktmester. Det er mange flotte folk i kommunen!
Mange er også de frivillige støttespillerne som gjennom årene har vært innom aktivitetssenteret og bidratt på ulike måter. Det har blant annet gjort det mulig å arrangere basarer og julemesser som har gitt klingende mynt i kassa, penger som er gode å spe på med når kommunebudsjettet ikke strekker til.
SAMARBEID: Er alfa og omega både som frivilligkoordinator og daglig leder av aktivitetssenteret. Anne-Karin har mange samarbeidspartnere, blant dem kulturleder Wenche Flaa Eieland (t.v.).
Viktig med variert kulturtilbud
Ekstrainntektene har blant annet gått til lydanlegg, møbler, utstyr, utsmykning, turer og ikke minst til kulturelle arrangementer.
– Det er viktig å ha et variert tilbud til de eldre, både i kulturell sammenheng og med aktiviteter. Eldre mennesker er like forskjellig som yngre, og da må spennet på kulturinnslag variere, påpeker Anne-Karin, som har som mål at alle i løpet av et halvår skal ha fått oppleve noe de kjente i hjertet at «dette var flott».
– Og så er det viktig å sørge for god stemning, humør og latter, samtidig som en også skal ha tid og rom for å lytte når noen kommer og har tunge ting som de trenger å dele, understreker aktivitetssenterlederen.
Ønsker seg samskapingssenter
Dalte det ned en «åpen sjekk» en dag, vet hun hva hun ville brukt pengene på.
– Da ville jeg leid et stort lokale så vi kunne ha en skikkelig stor frivilligsentral med møteplass. Der kunne det være folk som kunne sette seg ned med en kaffekopp, vi kunne ha møter og kurs. Det ble fabulert om et samskapingssenter en gang, med bibliotek, frivilligsentral og litt av hvert. Det skulle jeg ønske ble en realitet. Hvis Olav Thon hadde gitt meg noen millioner, så…, sier Anne-Karin og ler. En transporttjeneste som kunne sørge for at enda flere kunne benytte seg av tilbudet på aktivitetssenteret står også på ønskelista, sammen med en utvidelse av demenstlbudet i kommunen.
– Hvis jeg fikk en stor sum med penger, skulle jeg utvidet tilbudet til mennesker med demens og deres pårørende kraftig. Det skulle jeg gjerne brukt penger på.
Dalende dugnadsvilje
Når en snakker med en som har levd med og for frivillig arbeid i snart 30 år er det umulig å ikke stille spørsmålet: Hvordan tror du viljen til å utføre frivillig arbeid og dugnad vil utvikle seg framover?
– Jeg ser litt dunkelt på det, innrømmer Anne-Karin.
– Birkenes er jo dugnadsbygda, men jeg er redd kommende generasjoner ikke er så dugadsinnstilt som de som har vært. Det er en tendens til at stadig flere ønsker å kjøpe seg ut av dugnadsarbeidet, utdyper hun.
– Jeg tror det å gjøre noe på dugnad, hjelpe hverandre litt, bygger et godt samfunn. Jeg håper folk har lyst til å bruke litt av tida si på frivillig arbeid. Det kan hende man får mye mer igjen enn man gir, avslutter Anne-Karin Haugstulen Tveide.