Som ung var Jan en aktiv kar i hjembygda Tveit. Det gikk i fotball, og han holdt ellers på med alt mulig rart, men det var speideren som fenga aller mest. Selv om familien ikke hadde tradisjon for å være med i speideren, var det der han følte seg hjemme og fant sin plass i et godt og trygt miljø i oppveksten. Dette har han tatt med seg videre til Birkeland og etter hvert Birkenes Speidergruppe, hvor han har vært engasjert i en årrekke. Etter at hans egne unger vokste ut av speideren, har han fortsatt å engasjere seg.
– På sist årsmøte ville jeg egentlig overlate vervet til noen andre, men jeg sitter nå her enda. Jeg klarer ikke å si nei. Litt slitsomt og krevende er det til tider, men det er jo aller mest gøy, detta, understreker han.
– Speideren har gitt meg mye. Man blir trygg på selv, lærer seg selv å kjenne, og en må oppføre seg. I tillegg føler man en tilhøringhet, det å være en del av et miljø og ikke minst gode vennskap, forteller Jan.
UTEKOKK: Matlaging på skauen.
Jan er gull
– Jan er bare gull å ha med på laget!
Ordene tilhører Eirin Ravnevand. Lederen for Flokken, gruppa for 3.-4.klassingene i speideren, kan ikke få skrytt nok av Jan. Han er en «lugn» type, rolig, trygg og fornuftig. Han er ikke så lett å få stressa opp, og man velter ikke Jan dersom det stormer litt.
Hva er speiding?
Ildsjelen Jan lyser opp når han forteller om Speideren og dens fem grunnelementer; samfunnsengasjement, friluftsliv, kreativitet, livskvalitet og vennskap. Det handler om å bli selvstendig og trygg på seg selv. Han trekker også fram allsidigheten, det å kunne bruke kunnskapen de har lært og ikke minst vennskapet man bygger i gruppa, som det aller viktigste.
Speiderne er også samfunnsengasjerte. Det kan være alt fra en dugnad hvor de plukker søppel, til å ha ansvar for bodene på Birkelandsdagene, men de er også opptatt av læren om og utøvelsen av demokrati.
HAIK: Speideren med camp ved ved Ogge.
Haik er moro!
– På haik sender vi ungene ut på tur alene i et døgn, sier Jan og smiler. Da skal ungene i patruljene finne fram i skauen, lage mat, sette opp telt og komme seg i soveposen helt på egenhånd, uten voksen leder til stede.
– Vi sender dem aldri på tur alene uforberedt eller at vi ikke er trygge på at de ikke vil klare seg, understreker speiderlederen. I forkant planlegger de turen, hvor de skal og hva de skal gjøre.
– Det er ikke alltid turen går så langt. Av og til kan Skaftåsen være et fint mål, eller så er det mye fint terreng på Kleppeheia. Det er sabla god mestring i å dra på haik, forteller Jan.
UTENLANDSTUR: Birkenes Speidergruppe var på tur til Sveits i 2016, her fra en av aktivitetene på turen.
Ønsker økt rekruttering og mer deltakelse på arrangementer
Speidergruppa ønsker seg enda bedre rekruttering av nye medlemmer. De ser at mange holder på til ungdomsskolealder, for så å falle litt gradvis av og finne på andre ting. De konsentrerer seg nå om å få inn flere Bevere, altså 1.- og 2. klassinger, og satser på å klare å beholde dem lenge.
– Det skjer mye i Sørlandet krets også, og håpet er å at vi deltar i enda større grad på felles arrangementer med andre speidergrupper i nærheten. Det å treffe andre speidere på tvers er en veldig fin plass å knytte nye bekjentskaper og gode opplevelser. Det er jo gjerne leirene man husker, spesielt de med alt for mye knott, oversvømmelser og saule, sier Jan lattermildt.
FESTKLARE: Jan og Speideren klare for folketoget på Birkeland 17. mai 2019.
Flinke til å «hive seg rundt»
På spørsmål om hva Jan mener er noe av det beste med den lokale speidergruppa, fremhever han de mange ildsjelene som engasjerer seg og at de er flinke til «å hive seg rundt» når det trengs. Et godt eksempel på det var da Tom Nyhaven satt i kretsstyret og de mangla arrangør til kretsleiren året etter. Tom sa den gang at Birkenes nok kunne ta det på seg, riktignok på litt kort varsel. Likevel ble arrangementet i Vassbotn sommeren etter en suksess. Årsaken til suksessen var at både nye og gamle medlemmer i speideren meldte seg til tjeneste og var gira på å få dette til.
Det er mange som bidrar til at Speideren i Birkenes er et godt sted å være. Jan er tidlig ute med å si «Alle!» når han blir bedt om å nevne noen som legger ned en ekstra innsats. Likevel kommer han ikke unna Hauge-familien, som har vært sentral opp igjennom. Eirin Ravnevand, enhetsleder for Flokken, legger også ned en voldsom innsats, og Kristian Flakk som troppsleder i en årrekke.
Ønsker seg turutstyr til alle
På spørsmål om hva Jan hadde ønsket seg aller mest hvis han hadde ubegrenset med penger, kommer det kontant «Turutstyr til alle!»
– Det er ikke nødvendigvis fordi de trenger så mye, men det å kunne tilby godt utstyr, som alle kunne lånt ved behov, hadde vært fint, framholder han. På den måten kan man i større grad både inkludere flere og hindre forskjeller og utenforskap.
I 2026 har Birkenes speidergruppe 100-årsjubileum. Er det Jan om står i bresjen for det også, mon tro?
– Tida vil vise, avslutter Jan lurt.