LÆREBOKFORFATTER: May Olaug Horverak med tredje bind i SAMM-bokserien, «Inkluderende læringsmiljø».
I fjor kom boka for voksenopplæring, året før boka for ungdomsskole og videregående. Nylig ble tredje og siste bind om systematisk arbeid med motivasjon (SAMM) i skolen lansert, på UiA. Sistnevnte, som bærer tittelen «Inkluderende læringsmiljø», er skrevet for lærere på barneskoletrinnet.
– Det var veldig gøy å få presentere de tre bøkene på UiA, veldig flott at bokhandelen der ville arrangere boklansering, sier May Olaug Horverak, rektor ved Birkenes læringssenter og medforfatter på alle de tre SAMM-bøkene «Mestring, medvirkning og motivasjon» for voksenopplæring, «Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon» for ungdomsskole og videregående, og altså «Inkluderende læringsmiljø» for barneskoletrinnet.
Det er neppe mange rektorer som skriver tre lærebøker på tre år. Horverak har faktisk skrevet fire lærebøker på fire år, da hun året før den første SAMM-boka kom ut ga ut «Støttende skriveundervisning», ei lærebok som hjelper lærerstudenter og grunnskolelærere i alle fag til å støtte elevenes skriveutvikling i ulike sjangre og på de ulike fagenes premisser.
MYE BRUKT: Plakatene som illustrerer hvordan man kan jobbe med SAMM i praksis er mye brukt, forteller May Olaug Horverak. Hun røper at det snart kommer en ny plakat om strategier for elever som strever med lesing, skriving og språklæring.
– Alle kan klare noe
– Fire lærebøker på fire år – hvordan er det mulig?
– Jeg jobber jo en del kvelder for få det til, så setter jeg gjerne av ei uke når skolen er stengt. Da skriver jeg ofte intenst, fra tidlig morra til sein kveld. Så kommer ny ferie eller uke med kontortid, da kan vi redigere, smiler rektoren og lærebokforfatteren. Drivkraften er en genuin tro på det SAMM handler om, nemlig å ta eleven på alvor, få fram deres stemme og tilrettelegge etter det.
– Alle kan klare noe, på tross av, det er dét det handler om. Du må ikke gi opp, dét er hovedbudskapet. Vi ønsker å hjelpe elevene til å finne de små skrittene i stedet for at det skal stoppe, presiserer Horverak, som har jobbet med SAMM-metodikken i mange år, på ulike skoletrinn, fra barneskole til voksenopplæring. Da har hun erfart at det ikke er mulig å favne alle i én lærebok, det måtte tre lærebøker til. Den tredje og siste boka - «Inkluderende læringsmiljø» - er, som tittelen røper, vinkla mer mot inkludering.
– Den tar utgangspunkt i inkluderingsteori som sier at for å være inkludert, må en oppleve felleskap, deltakelse i aktiviteter, medvirkning – en må kunne påvirke hverdagen og en må kunne få et faglig utbytte, forklarer Horverak, og fortsetter:
– Vi ønsker jo at alle skal ha det bra og føle seg inkludert, ha sin plass, ha det godt på skolen, og ikke gi opp underveis når de har det vanskelig. At de skal ta det neste skrittet, ikke gi opp om kravene blir for store. Det handler om at lærer og elev skal møte hverandre der eleven er.
BOKLANSERING: Alle de fire forfatterne var tilstede under lanseringen av den tredje og siste SAMM-boka på UiA. Fra venstre: Elin Frisch Selås, Tonje Levernes Solberg, Gerd Martina Langeland og May Olaug Horverak.
Brukes av elevene selv
SAMM-metoden er foreløpig mest brukt av elevråd på barneskoletrinnet, da med fokus på det sosiale mijøet ved skolen. Det er også en del lærere som benytter metoden i ulike enkeltfag. Det er utarbeidet plakater og bilder som illustrerer hvordan man kan jobbe med SAMM i praksis. Disse er mye brukt, forteller Horverak, som har skrevet en masteroppgave i spesialpedagogikk om erfaringer fra arbeid med SAMM-metodikken generelt og arbeid med SAMM i elevråd spesielt.
– Vi ser at når elevene jobber med det sosiale, finner de mange gode strategier. De passer på at alle blir inkludert og kommer med gode forslag til strategier, det er påfallende i dette arbeidet, forklarer rektoren.
– Mange elever forteller at de synes metoden er grei å bruke. Det er jo elevene sjøl som gjennomfører metoden, med støtte fra læreren, påpeker Horverak og forteller at det er gjort undersøkelser blant elever som bruker SAMM-metodikken i elevrådsarbeid. 70-80 prosent svarer at den virker.
– Vi har også hatt mange evalueringer gjennom årene og fått mange gode tilbakemeldinger på at elevene finner løsninger og har gode opplevelser med strategier de lager, opplyser May Olaug Horverak.
KOMPLETT BOKSERIE: May Olaug Horverak med alle tre bindene i SAMM-bokserien under lanseringen av tredje bind.
Ligger ikke på latsiden
For å finne ut om SAMM-metoden virkelig gir et helsefremmende miljø for elevene, har prosjektlederne av SAMM, May Olaug Horverak og Gerd Martina Langeland, sammen med NORCE, UiA og flere partnere, utviklet et forskningsprosjekt kalt «Helsefremmende skolemiljø og skolenærværsarbeid». Prosjektet, som har fått 2,5 millioner kroner i støtte fra Regionalt forskningsfond Agder (RFF) har som mål å utvikle et måleinstrument, et skjema, som skal kunne gi svar på i hvilken grad miljøet oppleves som helsefremmende av elevene, og et instrument som ansatte kan bruke til å vurdere egen helsefremmende kompetanse og praksis.
– Vi ønsker å finne ut hva et helsefremmende miljø er. Opplever elevene at de forstår situasjonen og har ressurser til å håndtere situasjonen de er i og oppgavene de får, og opplever de at det er meningsfullt å engasjere seg?, spør May Olaug Horverak. Måleinstrumentet/skjemaet er tenkt benyttet i arbeidet med skolenærvær og bekymringsfullt fravær.
PROSJEKTPRESENTASJON: May Olaug Horverak presenterer det nye forskningsprosjektet under erfaringsdelingskonferansen i Oslo i regi av helsedirektoratet. SAMM og Helsefremmende skolemiljø var de eneste prosjektene fra Agder som var invitert til å presentere på konferansen.
Får nasjonal oppmerksomhet
Det viktige pedagogiske arbeidet, som styres fra rektorkontoret i lille Birkenes, blir lagt merke til, ikke bare på Sørlandet, men også nasjonalt. Nylig var May Olaug i Oslo sammen med Gerd Martina Langeland, gründer av SAMM-metodikken og medforfatter av de tre SAMM-bøkene, for å presentere SAMM og det nye forskningsprosjektet under en stor erfaringsdelingskonferanse i regi av helsedirektoratet. SAMM og Helsefremmende skolemiljø var de eneste prosjektene fra Agder som var invitert til å presentere på konferansen.
– Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende utviklingsarbeid som har base i en så liten kommune som Birkenes. Bare å få et så stort forskningsprosjekt med en så liten kommune som prosjekteier er veldig spesielt. Det er det ikke så mange små kommuner som får oppleve, påpeker May Olaug, som i tillegg til mastergraden i spes.ped. har en doktorgrad i engelsk fra UiA. Det gjør det enklere å få til et godt samarbeid med forskningsmiljøer, tror hun.
– Jeg har tatt med meg en måte å jobbe med prosjekter på fra universitetet og inn i kommunen. Det gjør det lettere å få med UiA på prosjektene, presiserer hun. At Birkenes kommune profiterer på samarbeidet er hun ikke i tvil om.
– Kommunen får veldig mye positivt utviklingsarbeid og får tilført mye faglig kapasitet og ressurser. Og det skaper motivasjon hos de ansatte å få være med på denne typen prosesser, påpeker rektoren.
– Men hovedmålet er og blir at barn og unge skal oppleve en bedre skolehverdag, understreker May Olaug Horverak.