Oppmålingsavdelingen har ansvar for blant annet:
- opprettelse av nye eiendommer, og endring av eiendommer
- oppdatering av kart- og matrikkeldata (eiendomsregisteret)
- tildeling av adresser
- seksjoneringer/reseksjoneringer
- registrering av bygningsopplysninger i matrikkelen
Egenregistrering: matrikkelopplysninger på boliger og fritidsboliger
I begynnelsen av 2026 åpner tjenesten for egenregistrering i eiendomsregisteret (matrikkelen) for hele landet. Det betyr at du som eier eller fester av bolig eller fritidsbolig kan registrere opplysninger i registeret. (Det er enkelte unntak, se linken nedenfor). Høsten 2025 har løsningen vært tilgjengelig for åtte kommuner, men fra 2026 vil den gjelde for hele landet. Kartverket vil puljevis informere eiere og festere rundt om i landet, om denne muligheten.
Har du spørsmål eller henvendelser om temaet, retter du det til Kartverket (kontaktinformasjon i linken nedenfor). Se linken nedenfor for mere informasjon.
Egenregistrering | Kartverket.no
Søknadspliktige tiltak
Ønsker du å endre eiendommen din, kan det hende endringen (tiltaket) krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, og noen ganger også etter jordloven.
Du sender inn søknad med nødvendige vedlegg, og rekvisisjon av oppmålingsforretning. Hjemmelshaver(e) – altså den eller de som eier eiendommen – må signere. Søknaden sendes til kommunen der eiendommen ligger. Byggesaksavdelingen i kommunen behandler søknaden. Når vedtaket er klart, sender byggesaksbehandler dette videre til oppmålingsavdelingen, som da kan starte oppmålingsarbeidet.
Opprettelse av ny grunneiendom og festegrunn
Når tillatelse/vedtak foreligger, sender oppmålingsavdelingen ut varsel om oppmålingsforretning til partene. Deretter møtes landmåler og de som er berørt ute på eiendommen for å merke og måle grensene. Den nye eiendommen føres deretter i matrikkelen (eiendomsregisteret, som også inneholder kart). Partene må selv sørge for at ny eier blir registrert som hjemmelshaver (formell eier). Dette skjer ved at dere tinglyser et skjøte for den nye eiendommen. Skal den nye eiendommen festes bort, tinglyser dere heller en festekontrakt. Dersom et fradelt areal er tilleggsareal til en annen eiendom, skal det nye arealet (gnr/bnr) normalt sammenslås med hovedeiendommen (se mer om sammenslåing nedenfor).
Rekvisisjon av oppmålingsforretning - søknadspliktige tiltak
Arealoverføring
Dette er overføring av areal mellom eiendommer uten å gå veien om fradeling, overskjøting og sammenslåing. Sakstypen anvendes på (litt større) tilleggsarealer.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning - søknadspliktige tiltak
Ikke søknadspliktige tiltak
Dette er tiltak som ikke krever tillatelse, og som derfor ikke skal behandles av byggesaksavdelingen. Du sender rekvisisjon av oppmålingsforretning direkte til Birkenes kommune, og oppmålingsavdelingen gjennomfører oppmålingsforretning på samme måte som for søknadspliktige tiltak. De mest vanlige sakstypene er listet opp nedenfor.
Klarlegging av eksisterende grenser
Før 1980 ble nye tomter utenfor tettbygde strøk opprettet gjennom noe som het skylddelingsforretning. Da beskrev man grensene bare med tekst – det ble ikke laget noe kart. Derfor presenteres ofte eiendommer i dagens matrikkelkart unøyaktig, feil, eller eiendomer kan mangle helt. Skal vi klarlegge eiendomsgrenser i en oppmålingsforretning, bruker vi skylddelingsforretningen som utgangspunkt. Så ser vi om vi finner bolter/merker i marka, som stemmer med grensebeskrivelsen.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, ikke søknadspliktige tiltak
Nymerking av eksisterede grenser
Eiendommer opprettet etter 1980 er normalt målt i marka med kikkert eller GPS. Eldre eiendommer kan også ha nøyaktig kartfestede grenser etter senere gjennomført oppmåling. Grensepunktenes plassering kan for slike eiendommer normalt påvises i marka uavhengig av om grensemerkene fortsatt står der.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, ikke søknadspliktige tiltak
Grensejustering
En grense kan ikke justeres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning (f.eks. reguleringsplaner). Ved grensejustering kan bare mindre areal overføres mellom aktuelle eiendommer. Hovedregelen er at arealet som skal justeres må være mindre enn 5 % av den minste eiendommens areal, og maks 500 m2. Grensejustering skal ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp (1G). En grensejustering skal ikke tinglyses. Areal- og verdiskrankene er blant annet satt for å ivareta eventuelle panthaveres interesser. Oppmålingsforretningen blir gjennomført som vanlig, med varsling og gjennomføring i marka med berørte grunneiere til stede.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, ikke søknadspliktige tiltak
Sammenslåing
Krav om sammenslåing av to eller flere eiendommer sender du til Birkenes kommune på eget skjema. Eiendommene som skal slås sammen må ha samme hjemmelshaver (samme tinglyste eiere). Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. En grunnboksutskrift (kan bestilles på Kartverkets hjemmeside, www.kartverket.no) vil gi oversikt over eventuell pant/pengeheftelse på eiendommene. Må du rydde i dette, anbefales det å ta kontakt med aktuelle bank.
Der det er opprettet en ny eiendom som tilleggsareal til en annen eiendom, vil en gjennomgang av dette alltid være nødvendig. Hovedregelen er ellers at eiendommer som sammenslås skal utgjøre et sammenhengende areal. Det er kommunen som sender sammenslåingen til tinglysing. Sammenslåing er gratis.
Seksjonering og reseksjonering
Dette fagfeltet går inn under felles tekniske tjenester for Lillesand og Birkenes kommune. Dvs at spørsmål og søknad om seksjonering/reseksjonering for saker i begge disse kommunene rettes til Birkenes kommune.
En eierseksjon er en sameieandel i en bebygd eiendom. Ordningen er vanlig i bygninger som har flere leiligheter, og eventuelt kontorer eller butikklokaler. Eieren av eierseksjonen har eksklusiv bruksrett til sin leilighet/bruksenhet, og er samtidig sameier med en brøk av hele eiendommen.
En seksjonering er søknad om å dele opp et bygg/en eiendom på en slik måte som nevnt ovenfor.
Ved søknad som gjelder boligseksjon, har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven. Denne bestemmelsen ble innført ved lovendring 01.01.2018.
Å reseksjonere er når du formelt og juridisk omgjør en allerede seksjonert eiendom.
Hvis seksjoner skal ha varig og eksklusiv bruksrett for deler av utearealet på eiendommen, må søker også levere inn Rekvisisjon av oppmålingsforretning – og krysse av for Uteareal til eierseksjon.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke søknadspliktige tiltak
En slik oppmålingsforretning over uteareal utløser et oppmålingsgebyr, i tillegg til gebyret for selve seksjoneringen. Arealer som andre seksjonseiere trenger tilgang til, og arealer som etter plan- og bygningsloven er avsatt til felles uteoppholdsareal, skal seksjoneres til fellesareal.
Seksjoneringssaker behandles av kommunen, og blir deretter tinglyst.
Her er link til regjeringens side hvor du finner standardiserte søknadsskjemaer og utfyllingsveiledninger.
Her er link til Kartverkets hjemmeside, hvor det er ytterligere informajson om temaet.
Oppmålingsforretning for uteareal til eierseksjon
En oppmålingsforretning går ut på å «klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring». En slik oppmålingsforretning avholdes vanligvis i marka. Vi måler uteareal inntil bygg og eventuelt naboeiendommer, og merker avgrensning av de ulike utearealene i marka.
Hvis ikke bygg eller grunnmur er satt opp, er det trolig ikke hensiktsmessig å avholde oppmålingsforretning i marka. I så fall er det to mulige løsninger:
- Kommunen må få oversendt dokumentasjon for planlagte/beregnede koordinater for utearealene. Se kravspesifikasjon nedenfor.
- Eller vi venter med å seksjonere og gjennomføre oppmålingsforretning til i alle fall grunnmuren er oppe.
Det som kan være en ulempe hvis man bruker de planlagte koordinatene, er at grensene for utearealene til de ulike seksjonene låses ut fra planlagt plassering. Hvis det viser seg at bygget forskyves noe, vil grensene «ikke passe helt» i forhold til bygget.
Merking og måling er altså ikke nødvendig når uteareal til eierseksjon er entydig fastlagt med koordinater. Kravspesifikasjon for overlevering av slike koordinater ser dere nedenfor. Hvis eksklusivt uteareal til en seksjon ligger inntil en naboeiendom hvor grensen ikke er nøyaktig fastsatt (innmålt), må grensen mot naboeiendom fastsettes i marka.
Kravspesifikasjon m.m. ved oversendelse av planlagte/beregnede koordinater for uteareal
Retting av feil i matrikkelkartet
Det er ulike grunner til at det er feil og mangler i matrikkelkartet (eiendomskartet), se f.eks. ovenfor under "klarlegging av eksisterende grenser". Feil kan i en del tilfeller rettes i kartet uten at det gjennomføres oppmålingsforretning. Dette kan gjøres ved å registrere grenser basert på avtale mellom eiere (stedfestingsavtale) eller ved å kreve retting.
Priser for oppmålingssaker
Oppmåling Birkenes kommune 2026
Seksjonering Birkenes kommune 2026
Oppmåling Lillesand kommune 2026
Seksjonering Lillesand kommune 2026