En grensejustering vil si at det kan overføres mindre områder mellom to eller flere matrikkelenheter (eiendommer) som har felles grense. For overføring av større områder, se arealoverføring. En grensejustering krever at det foretas en oppmålingsforretning der grensene for de aktuelle matrikkelenhetene klarlegges og beskrives. Grensejustering kan ikke benyttes ved godkjent deling av eiendom etter plan- og bygningsloven.

Personer som kan kreve grensejustering (rekvirenter) er blant annet grunneiere (se også matrikkelloven § 9).

Arealet for de involverte matrikkelenhetene kan økes eller reduseres med inntil 5 % målt mot den minste matrikkelenheten, men maksimalt 500 kvadratmeter. For anleggseiendom gjelder spesielt at volumet kan økes eller reduseres med maksimalt 1000 kubikkmeter. Uansett kan en matrikkelenhet likevel ikke avgi mer enn 20 % av det som var arealet før justeringen. Verdien på matrikkelenheten kan ikke reduseres med mer enn 1 G (G = grunnbeløp i folketrygden).

Grensejusteringen må ikke være i strid med konsesjonsloven, jordloven § 12 eller rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
 

Kommunestyret fastsetter størrelsen på gebyret. Gebyret kan ikke settes høyere enn det som fremkommer av selvkostprinsippet.